Solen er den mest effektive kilden til vitamin D, men faktorer som pigmentering, solkrembruk, alder og hvor du bor i verden spiller en rolle for produksjonen hos hver enkelt av oss.
Det kan også være verdt å merke seg at selv om kroppen har mulighet til å lagre D-vitamin til senere, varierer det fra person til person hvor lang tid det tar før lageret tømmes.
Dette kalles halveringstid og betyr i praksis at D-vitamin lagrene er halvtomme allerede etter et par uker til et par måneder etter du har vært eksponert for sol.
UV-stråling og vitamin D
På generelt grunnlag får ikke nordmenn bare mindre sol om vinteren – vi får heller ikke de riktige solstrålene for å produsere vitamin D.
Visste du at det kan være utfordrende å få dekket vitamin-D behovet på vinterhalvåret på grunn av feil solstråler? Her er løsningen for deg som ikke har mulighet til å besøke solrike land:
Hvor mye D-vitamin som produseres i kroppen avhenger av hvor sterk UVB-strålingen fra sola er. UVB-stråling er den ene av de to typene ultrafiolett stråling som finnes i sollys. Den andre typen kalles UVA. Vinterstid får vi bare UVA-stråling her oppe i nord.
Det betyr at selv om du er ute i solen om vinteren, så klarer ikke kroppen produsere vitamin D av solstrålene siden de ikke inneholder UVB. Derfor er det spesielt viktig å være oppmerksom på å få nok D-vitamin i halvåret med lite sol, altså fra oktober til mars/april.
Vitamin D i mat og drikke
Gode kilder til vitamin D er fet fisk og egg. Men landsomfattende kostholdsundersøkelser viser at den gjennomsnittlige nordmann ikke får i seg tilstrekkelig vitamin D gjennom mat og drikke.
Gravide, eldre, tenåringer, overvektige og enkelte minoritetskvinner, samt personer med lavt energiinntak eller lite variert kosthold er spesielt utsatte.
Hvor mye vitamin D trenger du?
Vitamin D bidrar blant annet til immunforsvarets normale funksjon samt å opprettholde normale knokler og tenner, og spiller en rolle for celledelingsprosessen. I tillegg er vitaminet viktig for å sikre normalt opptak og utnyttelse av kalsium i kroppen.
Ettersom nordmenn ikke får tilstrekkelig sol hele året og man i dag vet mer om konsekvensene ved ikke å innta nok via kosten, valgte norske helsemyndigheter for noen år siden å øke anbefalingene for inntak av vitamin D.
- For barn og voksne økte anbefalingen fra 7,5 til 10 µg
- For eldre over 75 år fra 10 til 20 µg
Sørg for å få i deg nok vitamin D
Det viser seg altså, at selv ved et normalt kosthold kan det være vanskelig å få i seg nok vitamin D. Det skal for eksempel 100 gram fet fisk eller så mye som 2,5 liter lettmelk tilsatt D-vitamin for å dekke dagsbehovet.
Siden de fleste ikke får tilstrekkelig med vitamin D fra mat eller sol, anbefaler helsemyndighetene å supplere med et D-vitamintilskudd. Nycoplus D3-vitamin er et godt alternativ som fås i styrker på 10 µg, 20 µg, 40 µg og 80 µg. Tilskuddet kommer i små tabletter som er lette å svelge og inneholder hverken gelatin, laktose eller gluten.
Kilder: NHI, Melk.no, Helsenorge.no, Helsedirektoratet
Foto: Shutterstock
NO/NYP/0119/0011
3 Responses
Er dette et innlegg i språkdebatten, eller? «Solen» hører vel mer hjemme i Riksmålsforbundet enn i norsk offentlighet i 2019 ! Det hjelper lite at
«sola» dukker opp innimellom – her er det tydeligvis publikum i området Montebello som er målgruppen, temmelig smalsporet spør du meg.
Hei Kjell. Selv er jeg trønder, men jeg er rimelig sikker på at de sier solen i Bergen blant annet 🙂 Forfatteren av denne artikkelen er bergenser, så det er nok grunnen til at det for oss andre kan virke litt «pent» i språket 🙂
Innlegget ble en del av språkdebatten i det øyeblikket Kjell B postet sin kommentar. Solen er ok å skrive for meg, selv om jeg til daglig nok sier sola. Det med Montebello og Riksmålsforbundet er bare en måte å stigmatisere oss tradisjonalister på, føler jeg.
Geir Åge
Riksmålsbruker med lavt d-vitamin lager.