Er e-stoffer tilsatt i mat skadelig? Foto: Shutterstock
Listen over godkjente e-stoffer er lang, og bak de mystiske forkortelsene kan det skjule seg det mest uante. Men er det egentlig nødvendig med tilsetning av e-stoffer i mat og kosttilskudd, og kan det være farlig?

At et produkt er naturlig er ingen garanti for at det er helt ufarlig. Noen av de mest giftige stoffene du kan få i deg kommer fra sopp, planter og bakterier. Da er det kanskje interessant å vite at i mange produkter er det helt nødvendig å tilsette e-stoffer for å forhindre uønsket bakterievekst.

Les også: Det er lett å tenke at naturlig er best, men er naturlige vitaminer bedre enn syntetiske?

E-stoffene eller tilsetningsstoffene puttes ofte i mat og kosttilskudd for å gi en bestemt farge eller konsistens, lenger holdbarhet eller færre kalorier. De vanligste er antioksidanter og konserveringsmidler, fargestoffer, emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler, smakstilsetninger og søtningsmidler.

Noen av e-stoffene er av naturlig opprinnelse, mens andre er syntetiske – men alle er sikkerhetsvurdert og godkjent av EU. Du kan derfor være trygg på at det ikke finne noen skadelige tilsetningsstoffer i mat kjøpt i norske butikker. Les videre for å finne ut hva som skjuler seg bak noen av de mest vanlige e-stoffene.

Antioksidanter og konserveringsmidler

Olje og fet mat er ofte tilsatt antioksidanter for å forhindre at fett og vitaminer skal reagere med oksygen. Det gjør at holdbarheten forlenges og risikoen for harsking og misfarge minskes. Et eksempel kan være å tilsette vitamin-E som en antioksidant i oljer.

E 300, askorbinsyre, høres kanskje uvanlig ut, men er rett og slett vitamin C. Dette brukes ofte i syltetøy for at farge og smak skal bevares best mulig. I tilstrekkelige mengder bidrar vitamin C til et normalt immunforsvar og nervesystemets normale funksjon. Ikke verst for et e-stoff, ikke sant? Det skal likevel sies at mengden vitamin C som e-stoff er for lav til å ha effekt alene på kroppen.

E 202 står for kalsiumsorbat, som er et veldig vanlig konserveringsmiddel som forhindrer gjær og muggsopp i for eksempel leskedrikker, vin og syltetøy. Sitronsyre er også et mye brukt antioksidant med konserveringseffekt.

Fargestoffer

Visste du at karamell brukes som farge i mat? Tilsetningen kjenner du igjen som E 150 i innholdsfortegnelsen, og brukes ofte i sauser og leskedrikker.

E 120 finnes i nesten alt av rødt godteri i butikken, og er et fargestoff som faktisk fremstilles av knuste lus. Ikke særlig delikat kanskje, men slett ikke farlig.

Et annet fargestoff du ikke trenger å uroe deg for er E 101, riboflavin, som finnes i en rekke matvarer som knekkebrød, brunost og leverpostei. Riboflavin er det samme som vitamin B2.

Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler

Emulgatorer dannes som regel av vegetabilsk fett og gjør det mulig å blande ingredienser som vanligvis ikke kan blandes, som olje og vann. Dette brukes for eksempel når man lager majones. Stabilisatorer brukes for å hindre disse fra å skille seg igjen, og for å gi produktet en fastere form.

Fortyknings- og geleringsmidler gjør produkter som syltetøy og iskrem mer tyktflytende. Pektin er et vanlig fortykningsmiddel som finnes naturlig i umoden frukt og bær.

Les også: Foretrekker du å vite hva maten inneholder? Lag din egen mat – prøv for eksempel denne kjøleskapsgrøten som sparer deg for tid om morgenen 

Smakstilsetninger og søtningsmidler

For å fremheve smaken i for eksempel supper, sauser og pølser brukes smaksforsterkere. Et eksempel er E 621, glutamat, en aminosyre og nevrotransmitter..

Sukkererstattere inneholder færre kalorier og er bedre for tennene enn sukker. Mange av disse har fått et ufortjent dårlig rykte, som for eksempel aspartam. Flere omfattende studier har konkludert med at stoffet, som kun består av to aminosyrer, ikke har sammenheng med helsefare.

Som et føre-var prinsipp kan ikke mat og kosttilskudd som markedsføres til barn under tre år inneholde fargestoffer, søtstoffer eller konserveringsmidler.

 

Foto: Shutterstock

NO/NYP/0419/0056

Kilder: NHI, Matportalen, NAAF, Matvaretabellen

Publisert juni 21, 2019. Sist oppdatert: juni 21, 2019.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *